2016

Svenska Akademiens sekretær, Sara Danius, ble tvunget til å avlyse sin deltagelse på ”Reine Ord – Et hav av bøker” 2015 på grunn av sykdom. Hennes – og ikke minst Litteraturfestivalens lykke var desto større da hun i forkant av årets begivenhet sa: Jeg må få komme til Reine Ord! Det ble ikke sånn, men hun har ikke gitt opp håpet om å få komme til Reine Ord i 2017.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAÅ starte betrakningene med at Sara Danius har uteblitt i to år på rad, og likevel ber om å bli innbudt en tredje gang kan virke merkelig – eller rett sagt dumt. Men vi som jobber med Reine Ord er så glade over at festivalen har fått et slikt kvaltietsstempel –  til og med i de innerste litterærere gemakker – at vi håper vår ydmye stolthet unnskyldes.

Etter den ofisielle åpningen av festivalens leder Wiggo Andersen var det tid for å presentere vinneren av årets Reine Ord-pris: finnmarkingen Morten A. Strøksnes.  Et selvsagt valg med tanke på festivalens beliggenhet og historie.  Strøksnes’ ”Havboka” – med den fantastiske undertittelen «Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider” – går ut ifra en fisketur som vikler seg videre gjennom tiår. Med utgangspunkt på Skrova, og gjennom et helt år, jakter forfatteren og en kamerat på et sjøuhyre. Det er historien om talløse turer på havet, om planlegging og forberedelser, om havforskningens historie, om evolusjonsteorier, om myter og mytologi om havet og om fantastiske naturopplevelser.  Havet ut ifra et historisk, sosiologisk, poetisk og ikke minst kulturellt perspetkiv.

I en nær samtale med bokbaderen Finn Stensted, som har vært med i alle år, fortalte Trude Teige gripende om ”Mormor danser i regnet”. Romanen, som er basert på sanne historier og faktiske hendelser, handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet. Men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.

Broren til HugoPer Knutsen fortalte med en lavmælt intensitet om romanen ”Broren til Hugo”, som kom ut i år. I bokbadet framkom tydelig forfatterens blikk for de små nyansene i livet.  Like bra som Per Knutsen skriver varmt om det vonde, var han god på å levendegjøre historien om Erkki som vokser opp sammen med den litt eldre broren Hugo og foreldrene. Faren var nazist og moren en fattig finne som flyktet til Norge. De slår, banner og drikker, og i dette etterkrigsrommets Nordland vokser Erkki opp. Her skal han bli ung mann med andre følelser enn de vante. En oppvekst med brutalitet og slit, men også med kjærlighet.

Multikunstneren Ketil Bjørnstad fylte hele Reine kirke med et kritikerrost moderne oratorium der han reflekterte, så tilbake og hentet inspirasjon fra tiden som har gått. De som ikke fikk plass på benkene sto langs veggen. Bokbadet med Bjørnstad handlet om den første boka i en serie på seks. I «Verden som var min. Sekstitallet» skriver han sin egen historie opp mot den tiden han levde i. Det er en fortelling om et tiår som forandret verden, 1960-1969, som starter med frykten for atombomben og verdens undergang, og som ender med studentopprør, frigjøring, månelanding og forfatterens eget farvel med den barndommen og oppveksten som formet ham.

Ketil ved flygelet i ReineRomanen, som utspilles i Oslo, handler om hvordan den yngste sønnen i familien Bjørnstad formes både av storpolitikken og av morens og farens private valg, deres sorger, krangler og gleder. Det var som om Ketil Bjørnstad gjennopplevde den da unge gutten, full av drømmer og gryende begjær, søkende etter det trygge stedet der moren og faren ikke vil skille seg, der han slapp å delta i pianokonkurranser, og der han kunne fortsette å drømme om jenter.

Amerikanske Rebecca Dinerstein er den unge Manhattanjenta som i 2009 vant et stipend og valgte seg Lofoten, noe som resulterte i diktsamlingen ”Lofoten”. I år kom hennes hennes debutroman ut på norsk, ”Sol hele natta”. Dinnerstein har blitt kalt for ”the latest US literary sensation” for boken, som poetisk skildrer den 21-årige kunststudenten France som blir tildelt et stipend til Lofoten. Hun bryter opp fra kjærlighetssorg, studier og et innestengt familieliv i en liten leilighet  på Manhattan og havner i en artistkoloni. Frances’ vei krysses av den 17 år gamle Yasha, som er fra en russisk immigrantfamilie i New York. Han har reist dit for å oppfylle sin fars siste ønske – nemlig å bli begravd «på toppen av verden». Selvbiografisk? Fiksjon? Spiller ingen rolle. Desto viktigere er det at Lofoten har blitt et andre hjem for Dinerstein: ”I learned how long the day was when it was all mine and how much besides love could fill it.”

I Norge har det vært bred enighet om at naturressursene tilhører det norske folk og fellesskapet. I boken «Hvem skal eie Norge?» tar Knut Gjerseth Olsen tak i en viktig debatt om hvem som skal eie de norske naturressursene, og hvordan de skal forvaltes til størst mulig glede og nytte for fellesskapet. I en fullsatt sal ble spørsmål som: hva skal egentlig Norge gjøre med mineralene, som er blitt betraktet som en mulig ny milliardindustri? Hvor mye av den norske naturen eies egentlig av utenlandske aktører? Hva mister – eller vinner – vi, hvis vi legger naturen vår ut for salg?

Kjell Arild Pollestad, han liksom Knut Gjerseth Olsen  fra Rogaland, vendte tilbake til årets Reine Ord med et spesielt tema: Berettelse om sitt arbeide med å oversette Bibelen.Blant sine mange språk behersker pateren også gresk og hebraisk, og har i år utgitt en vakker liten bok under tittelen «Bibelen i kortversjon». Pollestad fortalte med like deler alvor og humor hvordan han tenkte når han samlet de mest berømte tekstene, for å kunne presentere disse som sammenhengende fortellinger, uten kapitler og «vers». Publikum ble ganske engkelt tatt med inn i en bibeloversetters verksted.

Bienes historieHvordan ser en verden uten bier ut? Maja Lundes første roman for voksne, «Bienes historie», fikk selveste Bokhandlerprisen 2015. Lunde innviet publikum usentimentalt i den kunstneriske prosessen rundt romanen, som tar utgangspunkt i det skremmende, men dessverre hyperaktuelle fenomenet kubekollaps, Colony Collapse Disorder, CCD, en betegnelse for når bifolk plutselig dør eller forsvinner fra kuben.

Kan Tom Egeland få skrivkrampe? Tydligvis ikke! Ikke før har  «Den store Spøkelsesboka» utkommet før «Djevelmasken» ankommer bokhandlene. Egeland fortalte for et oppmerksomt publikum om intriger, skrivestil og jakten på å ta livet av en karakter på mest mulig raffinert måte. Joda, det var like vanskelig – eller enkelt – å skrive den sjette boka om arkeologen Bjørn Beltø som som blir tilkalt til Juvdal som historisk sakkyndig etter at journalisten Daniel Lyche har blitt drept mens han skrev bok om historiske mord.

Fredrik Græsvik, krigsreporter i TV2 og forfatter, er ikke bare en av Norges mest kjente TV-fjes, han er også en gudebenåded forteller. Det være seg om han formidler de storpolitiske maktpillene bak verdenskonfliktene eller det lille mennekset som gjenoppplever konfliktene. Mange felte en tåre når han tok publikum  til øyeblikk der en kvinne akkurat får vite at alle ni i hennes familie har blitt drept av israelske bomber.

Nei, sa Græsvik, han kan bare ikke rapportere om en slik sak rent objektivt!  For å se bort fra den elementære sannnheten – at for hvert uskyldig offer finnes en  forbryter – er å gi avkall på sin menneskelighet.

Steget fra Fredrik Græsviks levende vitnesmål til temaet for Samfunnsdebatten var ikke langt. Konflikten i Syria går inn i sitt sjette år og vi står ovenfor den verste flyktningekatastrofen siden andre verdenskrig. I 2016 ventes det 30.000 asylsøkere til Norge og det er tre ganger så mange som normalt. Moskenes kommune med 1000 innbyggere har besluttet seg for å ta imot 20 stykker. Hvordan påvirkes et lite samfunn, som aldri tidligere har tatt imot flyktninger – i møtet med krigsflyktinger?

Hvordan skaper man en felles politikk og sosial anerkjennelse når man ikke har samme kulturelle, religiøse, økonomiske og sosiale referanser? Hvem som skal tilpasse seg til hvem – og hvor langt? Disse og andre spørsmål ble diskutert mellom Mustafa Can, forfatter, Laila Jusnes Kristiansen, varaordfører i Moskenes kommune, Fredrik Græsvik og ordstyrer Cathrine Sandnes, leder av tankesmia Manifest og Manifest forlag.

_MG_9657Hvordan elske en far? Ja, det kåserte Vetle Lid Larssen tragisk og humoristisk om når han tok utgangspunkt i den sterke  selvbiografiske romanen med samme navn som kåseriet. Om en far som rammes av alzheimer. Jovisst elsket Vetle Lid Larssen sin far, den berømte skuespilleren Lars Andreas Larssen. Men for å overleve måtte han bekjempe ham. Det ble en kamp som skulle bringe far og sønn milevis fra hverandre, men også faretruende nær. En tidløs historie om to menn som aldri greier å snakke sammen før det er for sent. Nesten.

Årets Reine Ord var var velbesøkt – og ved mer en ett tilfelle måtte trofaste litteraturinteresserte sette seg på venteliste for om mulig få lytte til en forfattersamtale eller kåseri.

Men vi har et dilemma – i år som tidligere år: Flere forfattere vil komme til festivalen enn vi har plass til i programmet, og som vi har anledning til invitere. Vi som jobber med Reine Ord er spente på hvilke av alle de forfatterne som vil komme til neste års festival vi faktisk får plass til.

 

Reine i Lofoten, 10. Juli 2016

Wiggo Andersen, festivalleder
Mustafa Can og Kristin Johansen, tekst
Tine Poppe, festivalfotograf

Legg igjen kommentar

*